Påskeaften 2010
De første Júlia Ágústsdóttir skulle undersøke, var brudeparet Harpa og Pétur, som hadde 3 barn. Familien bodde i Baldursgatan 7. Når Júlia kom dit, klokka halv 9 om kvelden, satt Harpa og Pétur og så på TV. Júlia kom inn og satte seg i stolen rett ovenfor dem.
- OK, har dere hørt om innbruddet i Vinberið? spurte Júlia
- Ja, selfølgelig, sjefen er jo kjempelei seg. Vinberið betyr alt for ham. Vi er også glade i kiosken, men det er jo ikke det viktigste her i verden, sa Harpa
- Ja, familien er jo tross alt viktigere, tilføyde Pétur
- Og hva gjorde dere den natta det var innbrudd?
- Pétur lå og sov her hjemme, men jeg var ute på Ölbarin med en veninne, sa Harpa.
- Hvem er denne venninnen, spurte Júlia.
- Det er Fjóla fra jobben.
- Men Ölbarin, er ikke det den baren som ligger like over gata fra Vinberið?
- Jo, vi så kiosken fra der vi satt. Men vi så ikke noe innbrdd.
- Reiste du eller Fjóla dere fra bordet fra klokka 11:34 til 11:59?
- Jeg hentet mer drikke kl. 11:43, og mobilen min lå igjen på bordet. Når jeg kom tilbake, viste mobilklokka mi at klokka var 12:03. Og da gikk Fjóla på do og kom tilbake 12:17. Altså var hun borte hele 14 minutter, men det var etter ranstiden. Det kan ikke ha vært henne.
- Ja vel, takk for tipset. Da drar jeg hjem.
På hjemveien hadde Júlia mye å tenke på. Og plutselig var det noe som datt inn i hodet hennes. Hva om..?
Hva om hva? Følg med i neste episode som kommer Påskemorgen!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar